Kronisk lymfatisk leukemi (B-KLL) er en blodkreftsykdom som utvikler seg sakte. Den tilhører klassen lymfomsykdommer (WHO-klassifisering 2016), og er vanligst hos voksne i den vestlige verden. I Norden lever cirka 12 000 personer med sykdommen.1
B-KLL er en kreftform der tumorceller (umodne lymfocytter) samler seg i lymfekjertler og blod. Den utgår fra B-celler, en type hvite blodlegemer. B-cellene er en del av immunsystemet og spiller en avgjørende rolle for å bekjempe infeksjoner i kroppen. B-KLL kan oppstå når B-cellene begynner å dele seg uvanlig raskt.
Diagnose
B-KLL oppdages ofte uten at det finnes noen tydelige symptomer, for eksempel i forbindelse med en helsekontroll. Tretthet, vektnedgang, infeksjoner og forstørrede lymfeknuter kan være tegn på sykdom. Diagnosen stilles basert på kliniske undersøkelser samt ulike vevsprøver, f.eks. blod- og beinmargsprøver.
Behandling
Før behandling av B-KLL blir det tatt en klinisk vurdering basert på hver enkelt pasients situasjon. Det blir sett nærmere på hvilken type B-KLL pasienten har, hvilket stadium sykdommen befinner seg i, og hvilken nytte behandlingen kan ha for hver enkelt pasient.
Det er vanlig å behandle med cytostatika (kjemoterapi) kombinert med antistofflegemidler (immunterapi), såkalte monoklonale antistoffer som søker opp og fester seg på kreftceller, slik at cellene brytes ned og dør. I dag finnes det også flere behandlinger der et spesifikt protein i kreftcellene hemmes, slik at de mister evnen til å fungere som kreftceller, for eksempel ved at de ikke deler seg like raskt eller ikke lenger samler seg i lymfekjertlene.
Regelmessig behandling er ikke nødvendig for personer som ikke har symptomer, eller der sykdommen er på et tidlig stadium.
Vi oppfordrer pasienter til å snakke med lege om behandling. Det er helsepersonell sammen med pasientene som skal finne egnet behandling gitt den enkelte pasients unike forutsetninger og behov.
Kilder:
1. Nordcan: http://www-dep.iarc.fr/NORDCAN/SW/frame.asp